I 29 av 35 tilstandsrapporter vi laget fra juli til midten av oktober 2026 fikk minst ett punkt i våtrommet TG2 eller TG3. Oftest gjaldt det membran og sluk og dokumentasjonen for våtrommet, i 20 rapporter hver. Finnes papirene, er dokumentasjonen det du lettest kan gjøre noe med.
Vi gikk gjennom sammendraget i alle tilstandsrapportene vi leverte fra juli til midten av oktober 2026, til sammen 35 boliger, og talte avvikene med TG2 og TG3 per bygningsdel. Vi har ikke tatt med navn, adresser eller opplysninger som kan knyttes til én bolig. Av boligene lå 28 i Oslo og 7 utenfor Oslo. Membranen under flisene kan du ikke gjøre noe med i ukene før befaringen, men papirene på våtrommet kan du kanskje finne fram.
Hvor ofte fikk våtrommet avvik?
I 29 av 35 rapporter fikk minst ett punkt i våtrommet TG2 eller TG3. Her er våtrommet talt som ett rom med flere punkter, og derfor havner det høyere enn enkeltpunkter ellers i boligen. Til sammenligning fikk gulvoverflatene utenfor våtrommet avvik i 17 rapporter og vinduene i 14.
Tabellen viser alle punktene i våtrommet som fikk TG2 eller TG3 i minst én rapport. Har boligen flere våtrom, for eksempel bad og vaskerom, er hvert punkt bare talt én gang per rapport.
| Punkt i våtrommet | Hva det gjelder | Rapporter med TG2 eller TG3 |
|---|---|---|
| Vanntett sjikt, membran og sluk | Laget under flisene, sluket og overgangen mellom dem | 20 av 35 |
| Dokumentasjon for våtrom | Papirer på hvem som bygde rommet og når | 20 av 35 |
| Overflater på gulvet | Fliser, fuger og fall mot sluket | 9 av 35 |
| Ventilasjon | Avtrekket ut av rommet | 8 av 35 |
| Sanitærutstyr og innredning | Toalett, servant, dusj og innredning | 5 av 35 |
| Overflater på vegger og himling | Fliser, plater og maling på vegger og i taket | 4 av 35 |
| Generelt om rommet | Forhold som ikke hører under de andre punktene | 4 av 35 |
| Tilliggende konstruksjoner | Vegger og gulv rundt våtrommet | 3 av 35 |
I 13 av rapportene kom avvikene på membran og sluk og på dokumentasjonen sammen. Det betyr ikke at det ene følger av det andre, bare at de ofte sto i samme rapport.
Tolv av rapportene hadde minst én TG3, og seks av dem hadde TG3 i våtrommet. I fem av disse seks gjaldt TG3 membran og sluk. Hva gradene betyr, er forklart i oversikten over tilstandsgradene.
Gjelder det også nyere boliger?
Ja, nyere boliger fikk også avvik i våtrommet, men sjeldnere på dokumentasjonen.
| Avvik med TG2 eller TG3 | Bygget 2000 eller senere (9) | Bygget før 2000 (26) |
|---|---|---|
| Minst ett punkt i våtrommet | 7 | 22 |
| Membran og sluk | 6 | 14 |
| Dokumentasjon for våtrom | 2 | 18 |
En bolig bygget i 2000 eller senere er altså ingen garanti for et våtrom uten avvik. En mulig forklaring på at dokumentasjonsavvikene var sjeldnere i nyere boliger, er at badet oftere er originalt og papirene fra utbyggeren lettere å finne. Tallene alene sier ikke om det stemmer, og med ni nyere boliger er grunnlaget lite.
Seks av de ni nyere boligene fikk avvik på membran og sluk. Forbered derfor våtrommet i en nyere bolig på samme måte som i en eldre, også med tilgang til sluket.
Alle de 13 husene i utvalget hadde avvik i våtrommet. Blant de 22 leilighetene gjaldt det 16. En mulig forklaring er at et hus oftere har flere våtrom. Hvert punkt telles bare én gang, men flere rom gir flere muligheter for at minst ett av dem får avvik. Med 13 hus er tallet lite.
Hva tallene ikke forteller
Tallene viser hva som gikk igjen i våre egne befaringer, ikke hvor vanlig avvikene er i boligmassen. Utvalget er lite, og det er boliger som skulle selges, ikke et tilfeldig utvalg.
De fleste boligene i utvalget, 26 av 35, var bygget før 2000. Overvekten av eldre boliger trekker opp tallet for dokumentasjon, 20 av 35.
Hva kan du gjøre noe med før befaringen?
Let etter alt som viser hvem som bygde eller pusset opp våtrommet, og når. Uten papirer må takstmannen vurdere rommet ut fra det som er synlig og det som kan undersøkes med enkle hjelpemidler.
En skriftlig bekreftelse eller bilder fra arbeidet kan fortelle hvordan membran og sluk ble bygget, noe som ikke kan ses når flisene er lagt. En faktura viser i det minste hvem som gjorde jobben og når.
Har kvalifiserte håndverkere gjort arbeid i boligen de siste fem årene, skal den bygningssakkyndige be deg dokumentere det. En skriftlig bekreftelse fra håndverkeren regnes blant annet som slik dokumentasjon. Har du papirer på eldre arbeid, legg dem også fram.
Papirene kan ligge hos deg selv, hos styret, hos utbyggeren eller hos forrige eier og megleren:
- E-post og nettbank: Søk etter navnet på håndverkeren eller firmaet, og etter faktura fra året badet ble pusset opp.
- Borettslaget eller sameiet: Har styret skiftet rør eller organisert oppussing av bad, kan forretningsfører eller styret ha papirene.
- Utbyggeren: For nyere boliger kan det følge med en perm eller digital mappe fra utbyggeren.
- Forrige eier: Står papirene nevnt i salgsoppgaven fra da du kjøpte, kan megleren eller forrige eier ha dem.
- Bilder på telefonen: Bilder tatt mens badet var åpent, kan vise hva som ble gjort under flisene.
Hvilke papirer som gjelder resten av boligen, finner du i oversikten over dokumentasjon til befaringen.
Slik gjør du våtrommet klart
Forbered tilgang og opplysninger om rommet:
- Ha årstallet klart for når badet ble bygget eller pusset opp sist, også om du bare vet det omtrent.
- Si fra om arbeid du har gjort selv, som nytt sluk eller nye fuger, så takstmannen vet hva som ikke har papirer.
- Rydd gulvet og skapet under vasken, og gjør eventuell inspeksjonsluke tilgjengelig. Kan en bygningsdel ikke undersøkes, skal det oppgis i rapporten.
- Fortell om lekkasjer du kjenner til, også de som er utbedret.
- Sjekk at avtrekksviften går, og rengjør ristene, så tette rister ikke gir svakere avtrekk enn viften klarer.
- Ta med vaskerommet, ikke bare badet. I rapportene våre står vaskerom med sluk under våtrom, med de samme punktene som badet.
Hva takstmannen ser etter i selve rommet, står i gjennomgangen av våtromskontrollen.
Bør du pusse opp badet før takstmannen kommer?
Nei, ikke i hast like før befaringen. Et bad som pusses opp raskt, uten fagfolk og uten papirer, kan få avvik på dokumentasjonspunktet akkurat som et gammelt. Nye fliser alene endrer ikke membranen og sluket under.
Er oppussing allerede planlagt, bruk fagfolk og avtal før jobben starter at du får en skriftlig bekreftelse på hva som er gjort. Ta bilder mens rommet er åpent, særlig av sluket og membranen før flisene legges. Vent med befaringen til jobben er ferdig, så rapporten beskriver badet slik det selges.
Mer om rekkefølgen står i artikkelen om ny rapport etter oppussing.
Før du bestiller
Uansett om du pusser opp eller ikke, er det papirene og tilgangen til rommet du selv påvirker mest før befaringen. Oslo Takst utarbeider tilstandsrapport etter NS 3600 ved boligsalg i Oslo og hele Akershus. Når du har samlet det du finner av papirer på våtrommet, kan du avtale befaring med oss. Mangler du dokumentasjon, sier du fra når du bestiller.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør jeg hvis jeg finner papirene etter befaringen?
Send dem til takstmannen som laget rapporten, og spør om de endrer vurderingen av våtrommet.
Hva om jeg ikke vet hvem som bygde badet?
Si det som det er. Da kan usikkerheten komme fram i rapporten, i stedet for å bli et spørsmål fra en kjøper senere.
Kan jeg få en vurdering av bare badet?
Vi utarbeider tilstandsrapport for hele boligen ved salg, ikke egne vurderinger av enkeltrom. Våtrommet er en del av den samlede rapporten.
Hva om badet er nytt, men jeg mangler papirene?
Spør håndverkeren eller utbyggeren om en skriftlig bekreftelse i etterkant. Den bør si hvem som gjorde arbeidet, når, og hva som ble gjort med membran og sluk.
Kilder
Artikkelen er skrevet med AI-assistanse etter Oslo takst sin faktapolicy, med kildebelegg (se kildene over). Takstmannen fikk teksten til gjennomsyn og kunne stoppe publiseringen, men har ikke attestert denne versjonen faglig. Meld gjerne fra hvis du finner feil.