Takstmannen beskriver det elektriske anlegget ut fra synlige forhold: alder, sikringstype, jording og synlige avvik. Etter gjeldende NS 3600 settes det ikke tilstandsgrad på el-anlegget – det beskrives, og nærmere kontroll henvises til autorisert elektrovirksomhet. Funn som manglende jordfeilbryter eller skjøteledning brukt som fast installasjon dokumenteres i rapporten.
Takstmannen ser på det elektriske anlegget ved hver eneste befaring. Det er ikke en full elektrokontroll — det er en gjennomgang av det som er synlig og tilgjengelig. Målet er å avdekke åpenbare avvik og gi kjøper og selger et realistisk bilde av hva som bør følges opp.
Gjeldende NS 3600 (NS 3600:2025+AC:2026) styrer hva som skal sjekkes og hvordan det dokumenteres — se også hva standarden krever av en tilstandsrapport. En viktig side ved standarden er at det ikke settes egen tilstandsgrad (TG) på det elektriske anlegget. Elektriske installasjoner inngår fortsatt i tilstandsanalysen, men funnene beskrives — de graderes ikke fra TG0 til TG3 slik andre bygningsdeler gjør. Rammen følger av forskrift til avhendingslova § 2-18, som legger opp til en forenklet vurdering av el-anlegget, blant annet ut fra hvor lang tid som har gått siden siste el-tilsyn. En fullverdig el-tilstandsanalyse følger NEK 405-serien og krever autorisert elektrovirksomhet — ikke en takstmann. Det lokale eltilsyn (DLE) fører tilsyn med elektriske anlegg.
Hva takstmannen faktisk sjekker
Takstmannen vurderer det elektriske anlegget ut fra det som er synlig og tilgjengelig under befaringen. Dette er ikke det samme som en el-kontroll utført av autorisert elektrovirksomhet — det er en strukturert observasjon.
Gjennomgangen dekker typisk:
- Sikringsskap: type sikringer, alder, ryddighet, synlig korrosjon eller tegn til overbelastning
- Jordfeilbryter: finnes den, og dekker den bad og kjøkken?
- Dokumentasjon: finnes det samsvarserklæring eller annen dokumentasjon på utført arbeid?
- Synlige kabler og koblinger: faste installasjoner kontra skjøteledninger brukt som fast løsning
- Jordingssystem: TN-S, TN-C eller eldre IT-nett
- Alder og generasjon: anlegg fra 1960–1980 har andre forutsetninger enn nyere installasjoner
Har takstmannen ikke tilgang til sikringsskapet, noteres dette i rapporten. Det er selgers ansvar å gi tilgang.
Typiske funn i Oslo-boligmassen
Oslo-boligmassen er mangfoldig, og funn varierer kraftig etter byggeår og boligtype.
Bygårder fra 1890–1930 (Grünerløkka, Sagene, Gamle Oslo) Her finnes fortsatt installasjoner fra de første elektrifiseringsdekadene. Gamle porselenssikringer, rørledninger med bomullsisolasjon og manglende jordfeilbrytere er ikke uvanlig. Slike forhold beskrives i rapporten, og takstmannen anbefaler kontroll av autorisert elektrovirksomhet når kabling er synlig skadet eller sikringsskapet bærer tydelig preg av belastning.
Etterkrigsblokker fra 1950–1970 (Bjerke, Stovner, Grorud) Disse boligene ble oppført med datidens standard, som sjelden omfattet jordfeilbryter og som ikke er dimensjonert for dagens effektbehov. Mange er oppgradert, men ikke alle. Patronsikringer fra denne perioden dukker stadig opp i sikringsskap som aldri er byttet.
Enebolig og rekkehus fra 1970–1990 (Nordstrand, Vestre Aker, Østensjø) Her er den vanligste problemstillingen at anlegget er delvis oppgradert: nytt sikringsskap, men gammelt kursopplegg bak veggene. Dokumentasjon mangler ofte, og det er sjelden samsvarserklæring fra arbeid utført på 1980- og 90-tallet.
Nyere leiligheter og eneboliger etter 2000 Disse har som regel et anlegg uten anmerkninger. Avvik skyldes oftest egne inngrep etter overtakelse — skjøteledninger som permanent løsning i garasje eller bod er et gjengangsfunn.
Hva takstmannen flagger i rapporten
Selv om det ikke settes tilstandsgrad på det elektriske anlegget, beskriver takstmannen synlige avvik tydelig. Noen funn er rutinemessige anmerkninger; andre er alvorlige nok til at takstmannen uttrykkelig anbefaler at autorisert elektrovirksomhet kontrollerer anlegget før eller etter overtakelse.
Vanlige avvik som beskrives:
- Manglende jordfeilbryter på bad og kjøkken
- Gamle skrusikringer eller patronsikringer uten modernisering
- Manglende samsvarserklæring på nyere elektroarbeider
- Eldre anlegg uten dokumentert gjennomgang eller el-tilsyn
- Synlige skjøteledninger brukt som fast installasjon i bod eller kjeller
Funn som tilsier rask kontroll av elektriker:
- Synlige svimerker eller tegn til overoppheting i sikringsskap
- Synlig skadet isolasjon på kabler
- Åpen kabling som ikke er i boks eller rør
- Sikringer som er satt ut av funksjon med improviserte løsninger
Vil du forstå hvordan andre bygningsdeler graderes, kan du lese mer om tilstandsgrader TG0 til TG3 — men husk at det elektriske anlegget altså beskrives uten en slik gradering.
Hva rapporten betyr for selger og kjøper
Selger har opplysningsplikt etter avhendingslova § 3-7. Kjente feil ved det elektriske anlegget skal opplyses om — også feil som ikke er dokumentert i tilstandsrapporten. Rapporten er et hjelpemiddel, ikke et frihetsbevis.
For kjøper er elektriske avvik noe av det viktigste å lese nøye. En beskrivelse av manglende jordfeilbryter eller gamle sikringer betyr ikke at boligen er farlig, men det betyr at oppgradering bør planlegges. Manglende jordfeilbryter i våtrom er blant de forholdene autorisert elektrovirksomhet bør se på først, og en oppgradering hører naturlig hjemme i neste rehabilitering.
Tilstandsrapporten kan ikke erstatte en el-kontroll. Beskriver takstmannen avvik på det elektriske, bør kjøper be om at autorisert elektrovirksomhet gjennomgår anlegget før eller etter overtakelse. Les mer om hva tilstandsrapporten dekker — og hva den ikke dekker.
Hva som IKKE inngår i befaringen
Det er noen begrensninger som er viktige å kjenne til.
Takstmannen vurderer bare det som er synlig og tilgjengelig på befaringsdagen. Konstruksjoner demonteres ikke, og anlegg som ligger skjult bak plater, i vegger eller i kabelkanaler kan ikke vurderes. Det gjøres heller ingen spenningsprøving eller måling av isolasjonsmotstand — slikt krever elektrofagfolk og eget utstyr.
| Forhold | Tilstandsrapport (NS 3600) | El-kontroll (NEK 405-serien) |
|---|---|---|
| Hvem utfører | Bygningssakkyndig / sertifisert takstmann | Autorisert elektrovirksomhet |
| Metode | Vurdering ut fra synlige forhold | Fagkontroll med måling og dokumentasjon |
| Tilstandsgrad på el-anlegget | Nei | Ikke aktuelt — egen faglig vurdering |
| Resultat | Beskrivelse i tilstandsrapporten | Kontrolldokumentasjon fra elektrofagfolk |
Rapporten beskriver det synlige og tilgjengelige. Avvik som oppdages etter overtakelse, og som lå skjult under befaring, faller utenfor rapportens rekkevidde. Det er én av mange grunner til at tilstandsrapporten for leilighet aldri er en garanti — den er en strukturert oversikt over tilgjengelig informasjon på befaringsdagen.
Trenger du takst i ditt område?
Oslo Takst AS gjennomfører befaringer i hele Oslo og Akershus. Har du bolig i vest, se takst i Vestre Aker eller takst i Nordre Aker. For Akershus gjelder egne sider — se for eksempel takstmann i Bærum eller takstmann i Lørenskog.
Ofte stilte spørsmål
Kan takstmannen si om det elektriske anlegget er trygt?
Nei. Takstmannen gjør en vurdering ut fra synlige forhold, ikke en godkjenning, og setter ikke tilstandsgrad på det elektriske anlegget. Kun autorisert elektrovirksomhet kan si om anlegget tilfredsstiller gjeldende krav. Takstmannen dokumenterer synlige avvik og anbefaler faglig gjennomgang ved funn.
Hva er vanlige avvik på elektrisk anlegg i eldre Oslo-boliger?
Eldre skrusikringer eller patronsikringer, manglende jordfeilbryter på bad og kjøkken, og anlegg uten dokumentasjon er de mest typiske. I bygårder fra Grünerløkka og Sagene fra 1890–1930 er det ikke uvanlig å finne installasjoner fra første elektrifisering. Slike forhold beskrives i rapporten, men graderes ikke med TG.
Hva betyr TG2 og TG3 i tilstandsrapporten?
TG2 betyr vesentlige avvik, vedlikeholdsbehov eller at bygningsdelen nærmer seg slutten av forventet brukstid. TG3 betyr store eller alvorlige avvik med behov for tiltak straks eller innen kort tid, avhengig av forholdet – det er ikke det samme som bruksforbud. Tilstandsgradene gjelder bygningsdeler, ikke det elektriske anlegget.
Må det elektriske anlegget oppgraderes ved boligsalg?
Det finnes ikke et krav om at anlegget skal oppfylle dagens standard ved salg, men selger har opplysningsplikt etter avhendingslova. Kjente feil som ikke opplyses om kan gi selger ansvar. Beskrivelsen i rapporten dokumenterer avviket og beskytter begge parter.
Hva skjer hvis takstmannen ikke får tilgang til sikringsskapet?
Da kan ikke den aktuelle delen av anlegget vurderes. Takstmannen noterer manglende tilgang i rapporten, slik at kjøper vet at forholdet ikke er undersøkt. Det er selgers ansvar å legge til rette for befaring.
Setter takstmannen TG3 hvis det elektriske er dårlig?
Nei. Etter gjeldende NS 3600 settes det ikke tilstandsgrad på elektrisk anlegg. Alvorlige avvik beskrives tydelig i rapporten, og takstmannen anbefaler at autorisert elektrovirksomhet kontrollerer anlegget. Rapporten er en beskrivelse av tilstand, ikke en godkjenning eller et forbud.
Kilder
Relaterte tjenester
Les også
- Taksering i Oslo og Akershus – hvilke boliger trenger takst
- Forberedelse til takstmannens befaring – praktisk sjekkliste
Denne artikkelen er produsert med AI-assistanse og publisert automatisk etter et dokumentert vetovindu. Det er ikke registrert en aktiv, kryptografisk fagattestasjon av denne versjonen. Meld gjerne fra hvis du finner feil.